Hvorfor jeg forsvant i sommer

Og hvorfor det var det beste jeg kunne gjøre.

Jeg har ikke vært her. Ikke på den måten jeg pleier. Ikke med strategier og reels og konstante oppdateringer om hva du burde gjøre.

I stedet har jeg postet sporadiske stories fra fjelltopper og sommeropplevelser, som om jeg plutselig ikke brydde meg om synlighet eller frekvens.

Sannheten? For første gang på lenge brydde jeg meg om noe viktigere.

Hun som alltid skal yte — du kjenner henne kanskje. Hun som aldri kan ta en pause uten å føle skyld. Som tror verdien hennes ligger i hvor mye hun produserer. Det var meg, helt til i sommer.

Så ga jeg meg selv lov til å ikke vite. Til å ikke ha svar. Til å ikke være på hele tiden. Og i den stillheten kunne jeg endelig høre hva jeg egentlig tenkte — ikke hva algoritmen ville, ikke hva jeg trodde dere ville høre. Bare meg.

Jeg brukte sommeren til å gå Besseggen. Til å stille meg selv vanskelige spørsmål. Til å innse at Eva Digital Atelier ikke lenger føltes som meg. Ikke fordi det var galt, men fordi jeg hadde vokst utover det. “Digital” strammet meg inn. Derfor går jeg nå til Atelier by Eva — det føles friere og mer som meg.

Jeg kommer tilbake fordi jeg endelig vet hvem jeg vil være. Og det er forskjellen: Januar-energien handler om å fikse det som er galt. Sensommer-energien handler om å bygge på det som er riktig.

De neste ukene blir annerledes. Mer ekte, mindre polert. Jeg skal dele prosessen bak endringene mine — ikke som en guide, men som et: dette er hva som skjedde når jeg sluttet å late som jeg hadde kontroll.

Strong Girls handler ikke om å ha det hele klart. Det handler om å være modig nok til å begynne der du er, selv når du ikke vet hvor du skal.