Mandag morgen og den blinkende markøren Kjenner du følelsen av å åpne Instagram, se den blinkende markøren, og med én gang kjenne at du må levere noe? Det var en helt vanlig mandag, men noe var annerledes. Jeg visste hva jeg skulle publisere. Ikke fordi jeg hadde fått en idé i siste liten, og ikke…
Det finnes en type øyeblikk som føles nesten pinlig å innrømme: når du har jobbet mye, men likevel kjenner at du ikke har bygget noe som holder. Du har postet, justert, fulgt med, prøvd å treffe — og så sitter du igjen med en tomhet som ikke handler om tall, men om retning. Du vet…
Da hype mistet makten – og innholdet kom tilbake Jeg slettet 23 upubliserte utkast og arkiverte to Instagram-kontoer. Ikke som et stunt, men som et stille punktum. For i løpet av det siste året forsvant stemmen min – og jeg oppdaget at jeg ikke var den eneste. Kvelden jeg trykket slett Forrige uke satt jeg…
De visste ikke at jeg var frø. Historien om året jeg ble begravet – og spirte Noen år knekker deg på en seig og langsom måte. Stille, sakte, helt til du synker ned på kne, ned i det mørkeste dypet, ned i jorden. 2025 var det året. De trodde de begravde meg. De så en…
Du kjenner henne. Hun er kvinnen som har sår, men bruker dem som kart for hvor hun skal videre. Hun vet at hennes historie ikke er hennes skjebne, men hennes superkraft. Hun er deg – når du velger styrke over offer-rollen. Du har sett henne. Kanskje i speilet. Kanskje på sosiale medier. Kanskje på jobben…